Hva startet vikingtiden?

 Om å skite i eget reir

Å være etterkommer av vikinger er sannelig ikke er mye å være stolt av, hører vi ofte, for makan til blodtørstige barbarer og banditter skal man lete lenge etter! Bare se på historien! De plyndret og brant kirker og klostere og drepte uskyldige kristne i tusetall! Men merkelig nok har vi samtidig blitt fortalt at våre forfedre var dyktige handelsmenn og at handel med utlandet, og da kanskje særlig de britiske øyer, var en viktig del av deres liv.

Her er noe som skurrer. Spør dere selv som jeg så ofte har gjort: Hvorfor skulle vikingene med vitende og vilje skite i eget reir? Nordboerne var avhengige av handelen med utlandet for å få tilgang på de ting de ikke fikk tak i hjemme. Hvorfor skulle de så plutselig sette igang med å brenne, plyndre og drepe og derved gjøre sine egne handelsruter utrygge og i tillegg få alle til å hate og frykte dem? Det var vel neppe et smart trekk fra et folk som var så avhengig av fred og handel. Denne ulogikken ved vikinghistorien har plaget meg i alle år, og det har forundret meg at ingen (så vidt meg bekjent) har stilt disse spørsmålene. Før nå, som vi snart skal få se. De fjernsynsdokumentarer jeg har sett om vikingtiden, samt bøker og artikler jeg har lest om emnet, forteller stort sett den samme historien: -Vikingene var barbarer og sjørøvere og de to hovedgrunnene til at det nettopp var kirker og klostere som fikk gjennomgå mest var:

• Det var ofte store rikdommer å finne der 
• I gudshusene møtte de liten motstand

Så ikke bare var de morderiske barbarer og røvere, -de var også feige!

Så kom jeg ved et tilfelle over en bok som endelig fant gjenklang hos meg. Boka var 'Danevirke' av Ståle Botn. Botn argumenterer for at det hele startet som en religionskrig og peker på hendelser fra europas historie, -og da særlig Nord-Europas, som årsak til at norboernes sinn kom i kok og dermed startet det vi kaller 'vikingtiden'.

Hans teorier har mye for seg. Han setter ord på så mange av de tanker jeg selv har hatt opp igjennom årene at boka var en fryd å lese. Her var det endelig noen som tok opp de viktige spørsmålene! Som han har jeg vært av den mening at det er noe grunnleggende feil ved historien om vikingene slik den er blitt servert oss. Ikke bare føles den veldig ufullstendig, det verste er at den alltid har virket så ulogisk. Det er tydelig at vi har manglet en viktig brikke av puslespillet, -og jeg tror Ståle Botn har funnet den.

Alt har en årsak. Vikingtiden oppsto ikke uten grunn. Noe må ha skjedd som var så viktig for nordboerne at de syntes det var vel verd og risikere handelen. Så hva var det som skjedde i (nord) Europa i tiden før den brutale vikingtiden brøt ut?

Fra tv-serien Karl der Große (Karl den Store)

Konverter eller dø!

Karl den Store (Charlemagne på fransk,  eller 'Karlamagnus' som vikingene kalte ham) førte krig mot de europeiske folkegruppene. Han ville legge Europa under seg, og den romerske kirke, som hadde som mål å spre kristendommen ut til alle folkegrupper, støttet ham ivrig. Sammen var de meget sterke. Karl den Store fór fram med tvangskristning, deportering og identitetsberøvelse. 'Med kors og sverd kristnet han dem og brukte alle midler mot de som nektet. Han skulle kristne Europa, koste hva det koste ville.' forteller Botn. Hva Karl i realiteten bedrev er hva vi idag kaller folkemord og etnisk rensning

'I 772 startet det som skulle få betydning for nordboerne' skriver Botn videre. Karl og hans frankerstyrker presset nordover og startet et blodbad og en forfølgelse som opprørte hele nordeuropa. I flere tiår framover massakrerte Karl og hans hær flere folkegrupper og folkeslag. De som ikke ville konvertere til kristendommen ble slått ihjel.

Nordboerne kunne ikke unngå å vite hva som forgikk da det pågikk en internasjonal handel, og vi må gå ut ifra at det ble utvekslet viktige opplysninger mellom reisende. Det gikk hardt utover sakserne og endel av de søkte tilflukt hos danene og beskyttet seg bak Danevirke, Nord-Europas største norrøne forsvarsverk. (Botn: 'Danevirke var en forsvarsmur som strakte seg fra østersjøen til vesterhavet, en bastion som på landsiden skilte Norden fra resten av Europa')

Sakserne og ødeleggelsen av Irminsul

Det hører til historien at forut for dette ødela Karl bevisst saksernes store helligdom; Irminsul. Det er antatt at Irminsul var et verdenstre (tilsvarende nordboernes Yggdrasil) blant saksiske stammer i Tyskland. Det er også antatt av mange at Irmin var en gudommelig inkarnasjon eller tilnavn til en annen guddom, mest sannsynligvis Wodan (Odin).

Sakserne hadde my tilfelles med danene, som samme grunntro og liknende politisk ordning og rettstanke. Danene så derfor på dem som sine egne og tok imot dem og beskyttet dem. De så en klar fare for å miste både religion og levesett. 

Etter at Karl hadde beseiret langobardene i Italia, saksere, bayere, spanjoler og flere andre folkegrupper og samlet det som skulle bli betegnet som det romersk-frankiske riket, dukket han i år 782 opp i byen Verden, sør for Danevirke. Her satte han igang med et blodbad ingen hadde sett maken til. På én dag fikk han rundt 4500 personer halshugd, etter først å ha tvangsdøpt dem slik at deres sjeler kunne fare opp til himmelen må vite! Videre ble rundt 10.000 menn med deres kvinner og barn tvangsflyttet og spredd omkring i Gallia og Germania. Karl hadde ett vilkår for at de skulle få leve forteller Adam av Bremen  (en av de mest betydningsfulle tyske kronikører i middelalderen og magister scolarum av katedralens skole i Bremen) i boka 'Beretningen om Hamburg stift, erkebiskopenes bedrifter og øyrikene i Norden' :

 "Da kongen hadde knekket alle som hadde gjort motstand og lagt dem inn under sitt velde, satte han fram følgende vilkår: De skulle oppgi avgudsdyrkelsen og la fedrenes religiøse skikker fare; istedet skulle de ta ved den kristne tros sakramenter og forene seg med frankerne til ett folk"

Dette oppildnet danene og resten av den nordlige befolkning. Nå visste de hva de hadde i vente av både kristendom og imperiemakt. Kristne skrifter derimot roser Karl den Store og forteller stolt hvordan han til slutt seiret. Endelig hadde han slått ihjel eller kuet alle som hadde satt seg opp mot ham og kirken!

vikinger på hevntokt?

Var vikingtiden en religionskrig?

 Er det virkelig noe å undre seg over at nordboerne ønsket å gå til mottangrep? For det er ingen tvil om at kirkene og kristendommen var hovedmålet. I det minste de første årene. Vikingene smadret en mengde klostre som var kjent for sine skoler og lærde menn. De knuste relikvier og drepte hundrevis av munker og biskoper. Det var i første rekke gudshusene, alle fasiliteter som huset denne forhatte troen og dennes tilhengere de var ute etter.

Ståle Botn setter ord på mine egne tanker når han sier:
'Det er påfallende å se at ikke flere har reagert på det faktum at det brått kom en tid hvor nordboerne, som var avhengige av handelen, gikk til angrep og krig, og dermed svekket det samkvem som var en del av deres egen eksistens. Det måtte være en sterk årsak til at de ødela dette avhengighetsforholdet, en grunn som var større enn nytten av en stabil, og på mange måter livsnyttig samhandel.'

Her er vi på nøyaktig samme bølgelengde. Jeg mener Botn så absolutt har rett i sin påstand om at vikingtiden i realiteten begynte som en religionskrig. At det nordboerne var ute etter var å forsvare sin tro og sitt levesett, -og angrep er som vi vet det beste forsvar.  Det var nok derfor de hovedsakelig ødela og brente gudshus og drepte kirkens menn. Vikingene gjorde kontra-atakker mot den kristne faren som truet dem så sterkt.

Vi må være klar over at de eneste nedtegnelsene på denne tiden ble gjort av kirkens menn. Historien vår er blitt skrevet av kristne lærde som var bundet til kirkens syn. Det opprinnelige nordiske synet samt årsaken til at vikingtiden oppsto ble aldri ført i pennen. Derfor er skriftene så like og unyanserte. Alt er malt i svart og hvitt, slik at kirken og kristendommen kunne høste ære. Kristenfolket var både helter og ofre, og vikingene ville, morderiske barbarer. Sakserne blir i de samme skrifter betegnet som 'onde hedninger som måtte straffes'. Dette er viktig å ha i bakhodet når vi fordøyer historiene om vikingenes bedrifter. Hadde nordboerne nedtegnet sin egen historie hadde den nok sett ganske annerledes ut.

Viktigheten av røtter

Hvorfor det er så viktig og spørre seg selv hva som satte igang vikingtiden og hvorfor vikingene oppførte seg som de gjorde:

•  Vikingene er våre forfedre og en viktig del av vår historie.
•  Røtter, historie, tradisjoner og stedstilhørighet er viktige for vår identitet. Sammen er de med på å skape trygghet. 
• Om vi ikke føler tilhørlighet og stolthet over hvem vi er og hvor vi kommer fra, vil vi heller ikke bry oss om alt en dag blir visket ut.

Det er hverken flaut eller upassende å være stolt av hvem vi er og hvor vi kommer fra, alle andre etnisiteter føler stolthet av sin bakgrunn, så hvorfor skulle ikke vi? Jeg har observert at mange unge nordmenn (og sikkert skandinavere generelt) virker rotløse og usikre på sin identitet. Det synes som om de strever for hardt med å bli en del av den moderne internasjonale verden hvor alt helst skal være kult og homogent. Det er som om de har et 'nisse kompleks' De har ikke skjønt hvor flotte forfedre de har; Folk med bein i nesa som turde stå imot de som ville ødelegge dem. Det er for mye syting, egoisme, sjølgodhet og tanketomhet nå til dags. Jeg føler vi har mistet noe viktig. Kanskje kunne vi trengt en god dose av det gode gamle vikingblodet? Ikke vet jeg hva som skal til, men jeg er skuffet og ikke så lite bekymret for hvor vi er på vei.

Jeg er såpass gammel at jeg husker hvordan det var før i tiden, før amerikaniseringen av Norge gjorde at vi mistet så mye av vår identitet. Ja, verden går framover og vi må følge tiden, men det skal ikke gå på bekostning av hvem vi er! Vi må ikke glemme at vi ikke bare er verdensborgere, først og fremst er vi nordboere!

 Nå skal jeg ikke unnskylde vikingenes brutalitet, men om vi oppdager at det fantes en vektig grunn for det som blir sett på som uprovoserte angrep og villskap, burde vi ikke i det minste kunne forstå og tilgi handlingene deres? De ville forsvare sitt folk og sitt levesett ved (om mulig) å eliminere faren, dvs de kristne institusjoner og ellers alt kristent de kom over. Vi må heller ikke glemme at tiden var en annen. Ser vi på verden for øvrig har det vært mer enn nok av blodtørstighet både før og etter vikingene.

Det er heldigvis de (både historikere og produsenter av dokumentarer) som vektlegger de gode sidene ved våre forfedre; som f.eks den utrolige dyktigheten på sjøen, de flotte håndtverkene samt mye mer. Det er fint å få fram det flotte og positive, men selv disse kommer gjerne innpå vikingenes brutalitet, samtidig som de unnlater å undre seg over det tilsynelatende motstridende og ulogiske ved handlingene deres. Jeg kan bare håpe at vi en gang i nær framtid får se en ærligere og mer nyansert dokumentar om våre aner. Jeg tror bestemt de er blitt gjort en stor urett.

-Gamlemor 

'Danevirke; vikingtidens begynnelse' av Ståle Botn 

(boka er også å finne på Deichman)

Disclaimer:

Dette blogginnlegget er skrevet av undertegnede og ikke klippet ut en webside mm. Mye er mine egne tanker, annet er korte sammendrag tatt fra Ståle Botns bok 'Danevirke' og presentert mest mulig med egne ord av hensyn til opphavsretten. Men noe er direkte sitater fra boka. Disse er uthevet i kursiv skrift og med anførselstegn. Opplysningene om Irminsul er hentet fra wikipedia.

Om noen skulle ønske å gjengi deler av dette innlegget annet sted, så vær så god, men en link tilbake hit vil bli satt pris på. :)